En baderomsoppussing kan bli en omfattende affære. Er badet gammelt og slitt er det som regel ikke tilstrekkelig å legge nye fliser og bytte baderomsinnredning. Å pusse opp badet innebærer også ofte å skifte røropplegg og gjøre noe med badets fuktsikring. Dette kan dermed fort innebære et betydelig inngrep i bygningen. Før du går i gang er det viktig å være klar over at både borettslagsloven og plan- og bygningsloven har regler du må forholde deg til. Det kan også være lurt å snakke med styret før du begynner med oppussingen, for å høre om borettslaget har noen planer om felles rehabilitering i nærmeste fremtid.
Reglene innad i borettslaget
Det meste av arbeidet i forbindelse med en baderomsrenovering kan du gjøre uten tillatelse fra styret. Baderomsinnredningen kan du selvsagt skifte ut etter eget ønske, og legging av fliser og ny membran er også tiltak du kan gjøre uten å spørre noen om lov.
I et borettslag har du som andelseier ansvaret for vedlikehold av din andel. Vann kan forårsake store skader, og et utett bad har derfor stort skadepotensial. Før du bestemmer deg for hva som skal gjøres på badet og hvem som skal utføre dette, er det fornuftig å ha i bakhodet at du som andelseier er ansvarlig for at badets gulv er tett, slik at det ikke oppstår skader på fellesarealer eller andre leiligheter. Av hensyn til både deg selv, naboene og borettslaget for øvrig bør du derfor forsikre deg om at spesielt membranarbeidet gjøres på en forsvarlig måte.
Skal du først skifte ut membranen, så vil det ofte være hensiktsmessig å også skifte ut sluket. Det er en kjensgjerning at overgangen mellom sluk og tettesjikt er et område hvor det ofte oppstår lekkasje, og man bør være ekstra påpasselig slik at denne overgangen blir tett. Dette vil ofte innebære at det beste er å skifte sluket. Sluket er imidlertid en del av borettslagets ansvarsområde, og skal du som andelseier skifte dette, må du ha samtykke fra styret.
Andre inngrep i bærende konstruksjoner vil også kreve styrets samtykke. Det samme vil være tilfellet dersom du ønsker å gjøre endringer på felles røropplegg eller andre felles installasjoner.
Selv om oppussingen din ikke vil berøre fellesarealer eller installasjoner, kan det være lurt å snakke med styret om det arbeidet du har tenkt å utføre. Kanskje går styret med planer om rehabilitering av felles røropplegg? Da kan du tilpasse deg slik at det unngås at arbeid må gjøres to ganger.
Må du søke hos kommunen når du skal pusse opp badet?
Hovedregelen er at du ikke trenger å søke plan- og bygningsmyndigheten om å pusse opp badet. En forutsetning for dette er imidlertid at arbeidet er innenfor bruksenheten. En leilighet vil som regel være en bruksenhet. I veiledningen til byggesaksforskriften er følgende nevnt som eksempler på arbeid på bad hvor det ikke er søknadsplikt:
- Fliser, panel og annen kledning lagt på vegg i tillegg til gipsplater o.l.
- Fliser, støp og varmekabler som er lagt oppå et betongdekke
- Skifte av sluk i betongdekke med innstøpt avløpsrør
Dersom etasjeskillet mellom leilighetene er av tre, vil et skifte av sluk som regel medføre at brannskillet mellom leilighetene brytes. Da vil arbeidet være søknadspliktig. Er du i tvil om det kan foreligge søknadsplikt, ta kontakt med plan- og bygningsetaten i kommunen.